Er det så typisk egentlig?

Blogginnleggene kommer ikke på løpende bånd lengre, noe det er en helt naturlig forklaring på. Uten å bli for personlig har jeg de siste månendene måttet stoppe opp. Tenke på hvor jeg vil, tatt noen vanskelige valg og gått nye veier. Det har da også vært viktig å endre tankegangen min, og la alt det negative bli til noe positivt. 

For en tid tilbake leste jeg et flott innlegg inne hos Frøken Lommerusk. Innlegget inspirerte meg og fikk meg til å tenke. Er jeg en person som ofte tenker det negative før det positive? Er jeg den personen jeg ønsker å være? At jeg først og fremst kan tenke at det er så typisk meg å være så uheldig skal jeg ærlig innrømme. Når noe går gale kan jeg også tenke; det er så typisk, alltid skjer det meg. Da jeg leste innlegget til Frøken Lommerusk måtte jeg trekke litt på smilebåndet. For er det typisk meg å være uheldig? Er det typisk meg å falle på isen, knuse et glass eller ødelegge maten? 

 

Det er her de negative tankene må snues til noe positivt. Jeg kan kløne mye, og har knust mye opp gjennom livet mitt. Men jeg vil ikke si at det er typisk meg, for det er ikke slik at jeg knuser noe hver dag. Da ville jeg heller sagt at det var typisk meg å lage gode kaker, alltid ha det ryddig og å være god til det jeg gjør. Jeg gir alltid av hele meg, og gir meg ikke før jeg er fornøyd. At jeg noen ganger kan være uheldig skjer alle mennesker iblandt, og noen dager går alt galt. Selv om disse hendelsene skjer så sjeldent, er det dem vi ofte husker. Så neste gang noe typisk skjer deg, prøv å tenk annerledes. Kanskje det til og med kan få deg til å trekke på smilebåndet. 

Det ble ikke et typisk blogginnlegg idag, men jeg har tenkt på dette i flere dager og måtte bare dele. Håper det også fikk deg til å tenke, og at du får en god ukestart.

- Jeanette -